Mitt risikosvangerskap i egene ord!

Først å fremst så er jeg supersulten, så jeg håper at dette innlegget skriver seg selv... er jo lov å håpe. 

Bare fordi man får beskjed om at man er i et risikosvangerskap, så betyr ikke dette at du og babyen er doomed. Det betyr kun at det er større sjangse for at komplikasjoner kan oppstå gjennom svangerskapet og eventuelt fødsel.

Da jeg var fem år, så fikk jeg slag (blodpråpp i hovedpulsåren som går opp til hjernen.) i hele venstre side av kroppen. Det var så ille at jeg måtte lære meg å smile på nytt med venstre side av munnen. Egentlig kan jeg ikke si at det var ille heller, da jeg var superheldig som overlevde dette. Etter denne hendelsen, ble dagene mine erstattet med sykehusbesøk i stedet for lek og morro med de andre barna. Det ble også bestemt at jeg måtte gå livet ut på den blodfortynnende medisinen kalt Albyl-E, 75mg. Denne medisinen gjør det sånn at blodet mitt blir tynnere, og hvis det skulle oppstå en pråpp, eller en ny innsnevring i kroppen min, så kan blodet fortsatt renne gjennom, istedet for at det stopper opp. Denne har jeg da vært av i en sju års periode, da jeg i tillegg røyket og drakk cola og spiste veldig feit mat, noe som ikke gjorde flaksen min noe bedre. 

I begynnelsen av november hadde tante rød vært long gone for to uker eller noe, dette sa jeg med kjæresten min over tekstmelding vel og merke (er veldig sjenert og pyse!), så når han og broren min kom hjem fra mosjøen den kvelden, dro vi å kjøpte graviditetstest. Det som også fikk meg til å lure på graviditet var den inntense kvalmen som kom og gikk de første ukene. Senere på kvelden fikk vi testet graviditetstesten, som avklarte at jeg var gravid. Jeg lover dere, jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg var til og med inne på tanken om abort, fordi jeg hadde aldri sett på meg selv som en god mor. Det bare virket så vanskelig. Jeg var redd for å drite meg ut som nybakt mamma, og at det kanskje kunne skje noe forferdelig med ungen min. Jeg og kjæresten min dro til mamma og fortalte henne alt, vi begynte det hele med at hun skulle bli bestemor, men at vi ikke var sikker på om vi skulle beholde. Den kvelden gikk til inntens prat om graviditet og hele greia, og etter det bestemte jeg meg for å beholde. Nå klarer jeg ikke tenke på noe annet enn den lille som ligger å koser å vokser seg stor nedi magen min. Når det kom til kvalmen min, så lærte jeg at det å spise lite, men hele tiden gjorde at den forsvant. Så de første ukene bestod stort sett av ostepop poser drøsset over hele leiligheten og julebrus. Nå går det i suppe (beta, kremet blomkål og brokkolisuppe) og potetmos og cola! Jeg spiser hele tiden, men har ikke lagt på meg så mye tror jeg. 

Vi bastille time till legen, fikk komme dit i slutten av november da det ble avklart at jeg var i et risikosvangerskap, der vi mest sannsynlig fikk velge keisersnitt siden vanlig fødsel for meg kunne føre til store blødninger, og eller.. six feet under! Ja, jeg fikk beskjed om at jeg kunne dø..  Og siden jeg gikk på Albyl-E, så måtte jeg mest sannsynlig slutte med medisinen rundt uke 35, for å starte på sprøyter - og for meg, å få den beskjeden om å sette sprøyter på meg selv som har super sprøyteskrekk, var ikke topp. Var så sint på legen når vi dro der ifra. Men som han sa, det er ikke sikkert at jeg trenger det. Så jeg har valgt å tenke positivt gjennom hele svangerskapet og ta ting som de kommer. 

Den første ultralyden og gynekologtimen var jeg på tjueniende desember i fjor, da vi fikk beskjed om at alt så veldig fint ut og at ingenting var feil med fostret så mye som de kunne se. Nå kan jeg virkelig ikke vente til å møte den lille igjen. En bedre og finere følelse finnes ikke.
Jeg gjorde det også klart at jeg ville ha keisersnitt, noe de var veldig uenige i. Så saken skal jeg ta i mine egne hender i neste uke...

Skal  skrive mer om alt senere.. Dette var kun en oppsummering. 
#Gravidblogg #gravidmage #risikosvangerskap #svangerskap #ultralyd #mammablogg #snartmamma 

Én kommentar

Dette må være skummelt, husker bare hvor nervøs jeg var, og her var det absolutt ikke noe risikosvangerskap. Håper alt går fint for dere! :-)

Jeg måtte forøvrig ta keisersnitt pga seteleie og for smalt bekken, og selv om det er grusomt vondt i ettertid er det absolutt en god mulighet. Heller det enn en livstruende fødsel, sier jeg! Jeg krysser fingrene for dere begge :-) Lykke til!

Skriv en ny kommentar

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

23, Trondheim

Mitt navn er Hanne, jeg er ei tjuetre årig jente som har blitt gravid for første gang. Er kategorisert i Høyrisiko svangerskap, og blogger derfor hovedsakelig om dette dagelig på bloggen.

Sponsing/kontakt
hjacobs.kontakt@live.no

Kategorier

Arkiv

hits