Risikosvangerskapet mitt i ord..

Jeg hater å tenke på at jeg faktisk er i et risikosvangerskap - jeg hater tanken på at ting kan gå fatalt galt. Jeg er kun i 17+1, og er kjempe redd for at det kan gå galt siden det er så lenge igjen ut av svangerskapet mitt. Selv om at jeg er i et risiko svangerskap, så trenger det ikke gå galt - jeg er bare mer utsatt for at det skulle skje noe. Dette er mine ord og tanker rundt det hele..

Som femåring fikk jeg slag i venstre side. Dette ble trigget av en innsnevret hovedpulsåre som går opp til hjernen. Dette er en hovedpulsåre som ligger på høyre side, bak øret, og tingen som gjør det så farlig er at blir den tettet igjen - noe som er en stor sjangse siden jeg er gravid, så er det mulig at jeg kan dø av det. Det er dette som gjør meg så utrolig redd for alt. Første gang jeg og kjæresten var til fastlegen min, i anledning begynnelsen på graviditeten min - så spurte jeg om det var mulig å vurdere keisersnitt, siden han sa dette til oss (i hans ord!) "En vanlig vaginal fødsel for din del kan i verste tilfelle trigge en ny blodpråpp som tetter for innsnevringen i hjernen din, og som vil gi fødselen en generelt stor fare med komplikasjoner." , han mente at et keisersnitt var noe man absolutt kunne og måtte vurdere på grunn av min helsetilstand, men nyhetene om akkurat dette ble dårligere da vi ble sendt til sykehuset på neste kontroll. 

På sykehuset fikk jeg beskjed om at keisersnitt ikke var så mye å prate om, siden det kunne oppstå verre komplikasjoner i anledning dette enn en vaginal fødsel - dette gjaldt til og med meg som er i et risikosvangerskap. Helt ærlig så hadde jeg sett frem til keisersnitt, da jeg ikke har smerteterskel, og holder på å dø av smerte når jeg får en flis. Er ganske pysete person, just as you know. Men uansett, det ser ut til at jeg må gå gjennom en vanlig fødsel, til tross for at de mener at keisersnitt vil være en for stor fare som inkluderer en hel del med komplikasjoner. Det er også bestemt at jeg skal føde på Nordlandssykehuset i Bodø, og ikke i Sandnessjøen, noe som får meg til å tro at de bare dytter ansvaret over til Bodø. Men jeg føder gjerne i Bodø enn i Sandnessjøen på grunn av ryktene som svirrer rundt sykehuset her. Ellers så vil de ikke ta kontakt med sykehuset i Bodø før jeg kun har tre uker igjen av terminen. Dette synes jeg er fryktelig dårlig. Jeg mener, jeg skal føde der, og da vil jeg jo gjerne snakke med jordmødrene der, og gjøre de obs på ting og tang. 

Etter at jeg, som femåring, ble lam i hele venstre side etter blodpråppen og innsnevringen på høyre side, ble det klart at jeg kom aldri til å få dette igjen fordi det var et så svakt slag. Jeg fikk også den beskjeden om at jeg måtte gå på en blodfortynnende medisin resten av livet mitt, for å unngå om noe skulle skje. Denne medisinen heter Albyl-E, og tynner ut blodet enda mer slik at det kommer seg gjennom innsnevringen som ENDA (til min store overaskelse!) fortsatt er der, da legene ikke har utblokket den. Alt de hadde gjort da jeg var fem og konstant lå på sykehus, var å finne ut hvor denne blokkeringen/innsnevringen lå, og det gjorde de. Men ingenting ble gjort noe med dette.

I uken som var, var jeg og kjæresten på ultralyd kontroll for fostret, og da ble det tatt opp dette med operasjon og utblokking av innsnevringen - da jeg fikk et klart Nei. Jeg må si det at den innsnevringen utjør mer fare for meg, ungen og graviditeten enn noe annet i verden. Jeg er ikke redd for å dø, om det skulle skje i denne situasjonen, det jeg er redd for er babyen min. Jeg ønsker et ordentlig godt og trygt liv for den, ikke slik som ting er i dag.

Til nå prøver jeg så hardt og godt jeg kan å tenke positivt - at dette vil gå bra, at dette vil gå over all forventning. Jeg kommer til å få ungen min etter mange timers (forhåpentligvis ikke) strev gjennom veer, rier og en hard fødsel. Forhåpentligvis vil min fødsel bli like god som mammas. Jeg krysser, ben og armer og alt jeg har av det som kan krysses og Håper alt går bra! Til nå har fostret vokst seg perfekt, jeg er i fin form og har ikke hatt noen form for smerter i underlivet, og under magen. Utenom noen ubehagelige kynnere, men de varer ikke så lenge. Har også opplevd Bekkenlåsning, noe som gjør salig vondt (synes jeg) - det utgjør også at jeg blir gående som en pingvin. Veldig morsomt for alle andre som ser på, ikke så veldig morsomt for meg. Ellers så ser fostret bra ut på alle ultralyder (hatt to sålangt), men har ikke tatt blodprøver eller målt blodsukker, noe sykehuset eller legene ikke har nevnt til meg. Trodde dette skulle gå veldig greit. Men neida!

Fastlegen min mente også at jeg måtte bli fulgt opp veldig ofte - i hvertfall hver andre uke for å forsikre oss om at alt gikk bra med fostret. Sykehuset fortalte oss at det var nok med èn kontroll i måneden. Jeg håper at alt kommer til å gå knirkefritt de resterende ukene som er igjen. Ble også fortalt at hvis en blodpråpp skulle oppstå før, under eller etter fødselen, var de sikkre på at de kunne redde babyen, det var verre med hvordan de kunne redde meg! - Skikkelig gladnyhet foresten. (sarkasme)

- Kommer mer når jeg kommer på mer å skrive! 

#risikosvangerskap #svangerskap #i #ord #gravid #gravidmage #babymage #mammablogg #innkjøp #babybump #ultralyd #sykehus #bodø #nordlandssykehuset #fødsel #keisersnitt #ordfordagen #babybag #fødebag #kjæresten #støtte #familie 

Har du opplevd Risikosvangerskap, og hvordan ble du fulgt opp? 

10 kommentarer

Christine Blix

30.01.2015 kl.12:36

<3 <3

My Active Lifestyle!

30.01.2015 kl.13:59

Herlighet da! De kan da virkelig ikkje "koste ting under teppet" på dette viset. Dessuten så er det som regel fastlegen som kjenner deg og et bedre hva som er best. Du må bare sette foten ned å forlange å få det som måtte trengs alt etter hva du selv føler. Ikkje gi deg frøken :)

Masse lykke til. Krysser det som krysses kan for at alt går bra med dere <3

maritasta

31.01.2015 kl.20:52

Lykke til dette går nok veldig bra. Er i gruppen risikosvangerskap selv, var redd lenge men alt ser ut til og gå fint..både med meg og barnet. Er ikke noe særlig og gå rundt med den ekle følelsen, men sånn er det bare :/

Verona Tore'sdotter

05.03.2015 kl.11:15

jeg heller vil ikke føde i sandnessjøen å velger heller jordmødre i brønnøysund , blir så godt tatt vare på der ... dårlig erfaring me sandnessjøen sykehus så :)

Therese <3

06.03.2015 kl.21:08

Uff kjempe tøft å lese :/ Masse lykke til fremover :)
Therese: Tusen takk :-) Satser på det positive, og krysser fingrene og alt jeg har for at det går bra :)

Therese <3

06.03.2015 kl.21:15

Krysser fingrene for deg jeg også :) Håper alt ordner seg, å det går bra under fødsel :)
Therese: Tusen takk :) Vel, håper det blir keisersnitt noe jordfaren jeg var hos sist ville påpeke til sykehuset i Bodø at jeg ville ha! Sist gang jeg var på kontroll, var ikke keisersnitt et snakkbart samtaleemne en gang..

Therese <3

06.03.2015 kl.21:22

Ja, det får vi krysse fingrene på at det blir da, det hørtes jo litt mer tryggere ut :)
Therese: Det håper jeg virkelig i hvertfall! :-) Tusen takk! :)

Skriv en ny kommentar

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

23, Trondheim

Mitt navn er Hanne, jeg er ei tjuetre årig jente som har blitt gravid for første gang. Er kategorisert i Høyrisiko svangerskap, og blogger derfor hovedsakelig om dette dagelig på bloggen.

Sponsing/kontakt
hjacobs.kontakt@live.no

Kategorier

Arkiv

hits