Komplikasjoner hos legen

Jeg har s lyst til fortelle dere om en hendelse som hendte for en liten ukes tid siden. Jeg var tok blodprve den 25. Mars kl. 10:00 p helsestasjonen p Hery. Etter dette var jeg satt opp p mnedeskontroll hos jordmoren, der jeg skulle f fikset helsekort og f mlt hvor stort fostret var.

Jeg hopper s langt tilbake som til kl. 08:30 den 25.Mars 2015, da satte jeg klar her i sofaen etter ha bretta opp ermen p genseren, lagt Emla kremen og plastrene p bordet foran meg. Kjresten satte seg ned ved meg, og la p emlaen der vi antok at blodprven skulle tas p armen min. Jeg har enorm spryteskrekk, s dermed fikk jeg tildelt emlakrem og plaster som skulle settes p en time fr det skulle stikkes. Jeg var absolutt ikke noe for dette med ta blodprve, med la ei fremmed dame ta nla stikke inn i armen min. Men, jeg gjorde dette for den lille, og ikke meg selv - noe som i dette tilfellet er viktig huske p! Etter emlaen var satt p, byttet jeg genser, og fikset meg litt fr vi kjrte til butikken for kjpe billetter til meg, kjresten og famillien min siden vi ville vre med se p Honningsvgrevyen nr de kommer hit i slutten av April. Ble stende snakke med butikkeierne en liten stund fr vi hoppet i bilen kjrte videre til legekontoret. Satte ventet litt til plutselig helsesekreteren kom ut og snakket med ei gammel dame som satte over oss. Etter dette s hun p oss, da kjresten min spurte om vi skulle ta av plastret og trke av emlaen. "Ja" svarte hun raskt og returnerte inn til kontoret. I det kjresten min trket av emlaen, inns jeg at jeg var p tur inn p et legekontor for ta blodprve, og holdte dermed p g rett i bakken. Jeg var inntenst kvalm og ville rett og slett bort der ifra. Jeg satte meg ned i sofaen igjen, s p klokken, s ned i gulvet, s opp p klokken igjen.. Den tikket sakte men sikkert mot 10:00, men like fr fem p, kom sekreteren ut igjen, "Vi tar blodprvene n!" utbrt hun. Det var akkurat som om noen slo til meg med ei stekepanne, for den indre smerten som hylte i benmargen min var helt forferdelig. Jeg s p kjresten min og reiste meg opp. "Bruker du svime av?" spurte sekreteren igjen mens vi gikk nedover gangen og stoppet foran en lukket dr. "Det vet jeg ikke" sa jeg og vimset med skuldrene. "Vi legger deg!" sa hun og smilte. Hun pekte p benken med den hvite duken p "legg deg der" sa hun og gikk ut av rommet. Jeg krk meg sakte ned p benken mens jeg kunne kjenne de siste ligamentsmertene mine sl til. Kjresten min satte seg p huk ved benken i det sekreteren kom inn igjen - og n med FIRE reagensrr, og en nl i hnden. Jeg la meg raskt ned p benken etter at jeg inns at det var null sjangs for prate meg ut av det. Jeg sperret hodet mitt mot kjresten min, mens trene begynte legge seg rundt ynene mine og raskt fant de veien sin ned kinnene mine. "Jeg vil ikke det her" hulket jeg.. Flte meg rett og slett som en liten trering. Noe jeg automatisk blir nr det kommer til blodprver, spryter og slikt.

// Privat (S happy for at de vekket meg midt p natta for ta blodprver!)


Kjresten min strk hendene sine p kinnene mine "Dette gr bra" utbrt han flere ganger. I dag var jeg bestemt p ikke se nr nla gikk inn, s fokuset var kun p kjresten min... Og p nla som jeg ikke kunne stoppe tenke p. Jeg grt ikke hylytt, men derimot s rev innvollene seg inni meg, jeg skrek hylytt inni meg i det sekreteren utbryter "Da er nla i!" sa hun. Siden jeg hadde bestemt meg for ikke f totalt panikk, ble jeg liggende p benken se p kjresten min, og smile av glede. Jeg hadde kommet meg gjennom den verste delen. Men plutselig begynte det ta rielig lang tid, og panikken begynte koke da jeg hrte sekreterene si "Blodet gr ikke i rret, jeg m ha nytt" - jeg var s oppkavet og stresset og anspent, at blodet hadde nesten stoppet. Sakte kjente jeg at jeg begynte bli s rar i formen. Jeg begynte flytte bena mine hit og dit p benken, men selv da s kjente jeg at hyrehnden (som ble stukket i) holdte p sovne av. Jeg beveget fingrene mine for at den ikke skulle sovne, men plutselig kjente jeg svimmelheten, og at det mrke teppet holdte p legge seg over ynene mine. "Jeg m svime av!" ropte jeg hylytt. Da tok kjresten min hnden sin p brystet mitt og nrmest trampet meg ned p benken igjen "Da er det best at du ligger stille!" sa sekreteren, mens den andre forsvant ut p korridoren for hente flere rr.
"Jeg m stikke p nytt igjen" var ordene som kom ut av dama med nlen i hnden. "What? Nei! Har dere ikke nok blod? Bland det ut med vann, jeg vil ikke vre her mer!" utbrt jeg. Jeg mener det enda - til og med en baby og en liten unge er tffere enn meg nr det kommer til blodprver. Praktikanten kom inn p rommet igjen med fire nye glass, da var det bare legge seg til rette igjen, brette ut armen mot sekreteren og vente p dommedagsminuttet. I dette yeblikket hadde panikken, anstrengelsen og oppkavningen roet seg veldig mye. Jeg var mye roligere enn da jeg kom inn.

I det jeg s at praktikanten kom inn igjen med nye reagensrr, s kjente jeg panikken stige. Den snille kjresten min selvflgelig, prvde roe meg ned. "Hold henne i hnden" sa sekreteren til praktikanten. Og praktikanten tok tak i hnden min. Problemet der var at det var ei jente med veldig tynne og smale hender, og hadde jeg klemt til, da hadde jeg mest sannsynlig knekt alle ben og brusk som fantes i hnden hennes. Det tok ikke to minutter fr jeg hrte "Da var vi ferdige!", og ut forsvant praktikanten for hente et glass vann til meg. S snilt! Jeg reiste meg sakte opp p benken etter at plastret ble satt p, og ble sittende noen minutter fr vi gikk ut."Skal jeg betale mye for den blodprven eller?" utbrt jeg. "Neida, det er p huset denne gangen" sa sekreteren og forsvant ut av rommet. HEHE, tingen var jo det at jeg kastet bort to - tre reagensrr med at jeg var s anstrengt at blodet nesten stoppet - at det ikke rant ned i glassene. I korridoren stod det jo at for en blodprve kostet det 50 kr. Men var s lykkelig da alt var over!

Jeg m bare f si det, at jeg har hatt en opplevelse med ryggmargsprve uten bedvelse da jeg var fem r. Denne husker jeg som om det var i gr. Derfor takler jeg ikke synet, snakket eller tanken av blodprver, nler eller spryter. Jeg bruker aldri spke med hva andre er redd for, fordi jeg vet hvor mye det srer i bli spkt om det nr det kommer til det jeg er livredd for. Jeg vil nok alltid vre en baby nr det kommer til spryter, nler og slike ting. Men det er fordi jeg er redd det. Tror egentlig at babyer og sm barn er mye tffere enn meg nr det kommer til blodprvetaking.

#blodprver #gravid #spryteskrekk #minner #fra #fortiden

Har du spryteskrekk? Har du noen beroligende tips komme med?

3 kommentarer

spisogspar

04.04.2015 kl.12:58

Gratulerer med barn i magen:) Huff ja kjenner meg igjen angende den nleskrekken! Har bde kastet opp og nesten besvimt flere ganger. Har heldigvis blitt bedre med rene. :-)
spisogspar: Huff :-( Tror det kommer til g mye bedre neste gang da!

Monica

04.04.2015 kl.16:58

Uff haha, jeg forstr deg. Har selv spryteskrekk og jeg er sykepleier. Jeg kan godt stikke p andre, men ingen nler skal treffe meg. Til syvende og sist s er det bare bite i det sute eplet, komme seg gjennom stikket og tappingen.

Jeg leste det innlegget ditt om risikosvangerskapet. Har du leiden mutasjon?

Jeg jobber n p gyn kirurgisk avdeling og tar i mot keisersnittdamer. Jeg vil rde deg til ikke ta keisersnitt, med mindre du absolutt M. Det er hy risiko for infeksjoner i keisersnittsret og livmoren kontraherer ikke like godt tilbake til normalen som igjen medfrer hyere risiko for bldning/styrtbldning.

Babyen har heller ingenting godt av bli tatt i mot p keiserlig vis, da babyen ikke fr mte de fine bakteriene man har i skjeden. Babyen mter istedentfor skumle tarmbakterier som det er flust av p et sykehus og kan lettere utvikle astma og allergier. Babyen har ogs "vte lunger" etter et keisersnitt fordi h*n ikke fr presset ut vske som den gjr nr den passerer fdselskanalen.

Mor vil melkeproduksjonen komme i gang senere ved et keisersnitt og det vil ikke utlses noen fine hormoner som gir deg "morsflelse/velvre" som det gjr ved en vaginal fdsel.

Hvis jeg var deg ville jeg sluttet ta blodfortynnende 1 uke fr fdselen og ftt epidural. Da kjenner du nesten ingenting og forlpet gr fint.

Vil bare ppeke avslutningsvis at jeg ikke har noe "i mot" keisersnitt som det kanskje virker som etter det jeg har skrevet. Jeg syns bare at om man kan unng det s br man det. :)

Skriv en ny kommentar

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

23, Trondheim

Mitt navn er Hanne, jeg er ei tjuetre rig jente som har blitt gravid for frste gang. Er kategorisert i Hyrisiko svangerskap, og blogger derfor hovedsakelig om dette dagelig p bloggen.

Sponsing/kontakt
hjacobs.kontakt@live.no

Kategorier

Arkiv

hits