Dagens Fuckup av sykehuset!

Ja, som dere ser så begynner det å bli en stund siden forrige oppdatering. Jeg trodde det å skaffe seg en ny blogg ville forandre på det meste, men desverre viste det meg det motsatte og jeg mistet lysten for bloggingen totalt. For dette dumme inntreffet jeg gjorde, ber jeg om unnskyldning. I tillegg så er statistikken veldig lav, så nå må jeg virkelig ta meg fatt og begynne å blogge igjen. 

I dag var det den måndentlige dagen og tiden for ultralyd og kontroll på sykehuset i Sandnessjøen. Jeg som vanlig var jo utrolig nervøs, men samtidig på alle mulige måter - spent. Som vanlig, var jeg hos jordmoren her på øya allerede i forrige uke, og da konstanterte hun at alt så bra ut med bebisen. Jeg føler meg fantastisk bra, men begynner og kjenne det i ryggen og i lårene at det er noe som holder på å skje. Når vi kom til byen, kruset vi litt rundt i den rustende Mercedesen vår, var innom noen babybutikker og en klesbutikk for menn. Etter det, kjørte kjæresten rett opp til cubus med meg i passasjersetet, han ville overaske meg med en shoppingtur før vi skulle på sykehuset. Egentlig skulle han vente til neste uke, men han ville overaske meg i dag med shopping. Herregud for en Fantastisk (mildt sagt!) start på resten av uken. 

Etter vi kom inn på sykehuset, satte vi der å ventet en liten halvtime. Mens vi satte på venterommet, ble vi sittende å småkikke på en nyfødt/nybakt mamma film som gikk titalls ganger på repeat på tv´n. Men så var det vår tur til kontroll og ultralyd. Og såklart så alt bare vel og fint ut, bare at babyen var -15% mindre enn vanlig. Men de sa de hadde mye med hvordan jeg var som baby og foster, og at det ofte gikk i arv. Så jeg har vel grubblet litt over de minus prosentene litt utover dagen, men kjæresten sa det ikke var noe å bekymre seg over. Jordmødrene sa også at det var ingenting å bekymre seg over, da alt så utrolig bra ut med bebis. Det er vel det til syvende og sist som faktisk teller, at h*n har det bra?! 
Men, så begynte ting å komme frem, at det de andre vi hadde vært på kontroll til på sykehuset, rett og slett ikke hadde gjort jobben sin med å sende henvendelse til Nordlandssykehuset i Bodø siden jeg skal føde der, og ikke i Sandnessjøen. Og hun jordmoren vi var hos i dag hadde heller ikke hørt noe om at jeg skulle henvendes dit. Vi har gått i over en månede å ventet på svar ifra Bodø om keisersnitt blir aktuelt, og at jeg skal føde der, jeg ventet meg også en kopi av det skrivet som jordfaren skulle skrive til Bodø. Men til nå har ingenting dukket opp i postkassa vår. 



Etter hvert fikk vi beskjed om at ingenting var ordnet, og sykehuset i bodø var heller ikke kontaktet. I forhold til de andre gangene vi hadde vært på kontroll i Sandnessjøen, så hadde jeg masse spørsmål i dag angående vitaminer og sånn, siden noen vitaminer ikke skal blandes med blodfortynnende (da noen vitaminer kan virke blodfortynnende selv), men ingen hadde kunnskap om det jeg spurte om og henviste meg bare videre og videre. Jeg ble også sendt til ei dame som har et tilbud om å snakke ut om fødselsangsten, så mens vi ble sittende der å prate litt rundt temaet, fløy hun ut og inn av fødestuen (kontoret hennes) for å få tak i jordfaren som skulle henvise meg og forespørselen om keisersnitt til Nordlandssykehuset. Og flere ganger kom hun tomhendt tilbake, uten å ha snakket med han. Men tilslutt fikk hun tak i han, og han skulle komme så raskt han kunne etter et møte på en anen avdeling på sykehuset. Da han skulle komme, gikk jordmoren ut for å finne han, da han hadde inntatt et nytt møte uten å gi annen beskjed. 

Ble også en del surr med svangerskapsukene mine (ble retttet opp i!), og andre ting. Så i dag har vært en utrolig lang dag, og jeg kan virkelig ikke fortelle hvor deilig det var å komme hjem, bare det å se leiligheten flyte frem i horisonten var helt utrolig. La meg for å slappe av i ste, men fikk ikke sove, rett og slett fordi sykehuset og de som jobbet der fikk meg til å tenke på så mye. Må på ny ultralyd kontroll om to uker, pluss at jeg må måle blodprosenten den 6.Mai. Men fikk jo tak i terminbekreftelsen som vi leverte inn på NAV (elektronisk), så jeg håper at pengene står på konto uti neste uke, og at vi kan kjøre opp til Mo i Rana for å kjøpe babygreier, klær og mer til. 

Følte meg også veldig oversett og ignorert i dag av vesentlige mennesker på sykehuset. Det er ikke en fin følelse, når man på mange måter prøver å snakke til de for å få svar på det man lurer så sårt på. Men sannheten er at jeg er så utrolig lei av hele greia. Ingenting er under kontroll når det kommer til fødselen, og flere ganger har de sagt at de skulle fikse det til neste gang, og at jeg om kort tid ville ha et nytt brev i posten. Men aldri har det skjedd. Aldri har jeg i mitt liv trodd at et sykehus kunne gjøre så mye fuck up. Føler heller ikke at jeg kan stole på de der. Jeg mener at hvis det skulle skje noe her, og at vi ikke kommer oss lengere enn til Sandnessjøen før bebisen kommer, så er det noe nytt de kommer til å glemme. Kanskje å gi meg rett bebis, eller kanskje å fylle på blod om jeg mister mye blod.... 

#Dagensirritasjon #Fuckup #DagensFuckUp #sykehus #sandnessjøen #førstegangsgravid #mammablogg #gravidmage #snartmamma #termin #sommerbaby #2015 #drittlei #Utroligleimeg #trist #utryggfølelse #følermegikketrygg #nullkontroll #gravid

Har du opplevd noe lignende? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

23, Trondheim

Mitt navn er Hanne, jeg er ei tjuetre årig jente som har blitt gravid for første gang. Er kategorisert i Høyrisiko svangerskap, og blogger derfor hovedsakelig om dette dagelig på bloggen.

Sponsing/kontakt
hjacobs.kontakt@live.no

Kategorier

Arkiv

hits