Tanken av å bli mamma skremte meg..

Du vet den følelsen som treffer deg når du finner ut av at du er gravid.. At du skal bli mamma. Den følelsen som får hele verden til å bråstoppe? Jeg har alltid ønsket å bli mamma, og få en familie i ung alder. Men denne gangen var det anderledes. 

Bare en månede før dette hadde jeg sluttet med brusdrikking, godisspising og lagt om kostholdet mitt til det bedre og til det mye sunnere! Til og med datoen på røykslutten var satt, og den kom raskere enn avtalt, følte jeg. I hvertfall, jeg fikk meg en time til en av eierne og trenerne av Fysikalske i byen som satte seg ned med meg og laget et treningsprogram som var ment for ordentlige og knallharde treningsøkter, styrketrening og slike ting. Noen dager etterpå var jeg begynt og brukte i hvertfall mellom tre til fire timer på treningssentret, i tillegg til dette begynte jeg og kjæresten og gå turer om kveldene, og vi kunne gå opptil mange kilometer, av og til kunne det være snakk om mil. I begynnelsen begynte jeg å slite med noe som het "jeg vil ikke opp av sofaen"-syndromet og gangsperre, herregud det var hardt å være meg de første dagene. Men ettersom dagene og ukene gikk, begynte jeg å gå fortere,og pustet mye lettere etter at jeg kvittet meg med røyken og colaen. Jeg følte meg mer enn motivert til å fortsette det jeg i flere år hadde drømt om, om å begynne med MMA, boksing og wrestling om noen år. Jeg hadde positivt overasket meg selv over at jeg faktisk hadde stått fast på det jeg hadde sagt, og begynt å trene, slutte med røyken og kun drikke brus i helgene. Dette var jeg mer enn stolt over! 

Desverre dabbet kveldsturene og treningen mer av da vi hadde fått oss ny boplass uti øyene på Helgeland, da vi måtte begynne å pakke ned eske for eske. I denne tiden var jeg også blitt dårlig, slite med urinveisinfeksjoner og slikt, så jeg måtte retten og sletten starte på en antibiotikakur som holdte på å ta livet av meg kunne det av og til føles ut som. Men i hvertfall, jeg kom borti noe som heter Idoform som skulle gjøre det motsatte av det Antibiotikaen gjorde (apoteket anbefalte dette vel og merke). Antibiotikaen tar bort alt av bakterier i magen og omegn, dette gjør at du kan bli ganske kvalm og dårlig når antibiotikaen begynner å gjøre jobben sin. Idoform er et kosttilskudd som erstatter de bakteriene i magen (som magen må ha) som Antibiotikaen tar bort. Jeg tror jeg hadde to dager igjen av antibiotikaen da jeg rett og slett ikke maktet mer, og kuttet kuren. Men fortsatt stod jeg opp om morgenen og følte meg helt borte vekk, kvalm, uggen og ikke i form. På denne tiden hadde jeg og kjæresten kommet oss på plass i nyhuset her vi drev og pakket ut og styret. Jeg begynte å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før, det å spise frokost om morgenen, men det gikk ikke tretti minutter før jeg var like kvalm og sulten igjen. En morgen lå jeg å så på Vampire Diaries i sofaen, kjæresten og broren min hadde kjørt til Mosjøen med et spisebord vi hadde solgt på kjøp og salg siden på Facebook. Jeg kastet meg over telefonen og skrev melding til kjæresten om at det var noe som ikke var rett, jeg hadde følt meg utrolig dårlig de fire siste ukene, og mensen var borte for andre uke på rad, så jeg ville gjerne finne ut hva det var med å kjøpe en test om kvelden når han kom hjem. Jeg skrev også at jeg visste ikke om jeg var klar for å bli mamma, om det viste seg at testen eventuelt skulle være positiv. Han skrev melding tilbake at vi såklart skulle finne ut av det, og at han støttet meg i det jeg bestemte meg for å gjøre.

Resten av dagen føltes ut som timer lengere, og da han kom om kvelden,  kjørte vi rett på butikken og kjøpte graviditetstest. Turen hjem virket så mye lengere enn det den normalt gjorde.. Tankene mine raste i flere millioner av rettninger inne i hodet, tegnene var der, og de var tydelige. Tenk om den var positiv? En klump med tårer, reddsel og frustrasjon la seg øverst i halsen min da vi parkerte utenfor nyhuset. Broren min hadde kjøpt pizza som han ville at vi skulle lage, så dermed satte kjæresten min den på mens jeg fløy frem og tilbake fra badet. Jeg og kjæresten snakket høylytt og diskuterte vel så mye om graviditetstesten.. Hvordan fungerte dette? Oppi alt dette, holdte broren min på å prate om helt ville ting som vi ikke greide å få med oss (Beklager så masse Tommy! Skulle så gjerne hørt på det du sa..). 



Jeg satte på toalettsetet mens kjæresten stod ved vasken. På dette tidspunktet lå graviditetstesten rett foran øynene våre, ved vasken. Klumpen i halsen bygget seg bare mer og mer opp. Jeg var redd for at jeg skulle bli mamma, og måtte ta et valg. Innerst inne håpet jeg å bare se to ord dukke opp på den lille skjermen på Clearblue testen, altså "Ikke gravid". Plutselig ble minutter til sekunder, og plutselig dukket det opp et ord på testen, "Gravid". Jeg førte hendene foran øynene mine, gred fingrene gjentatte ganger gjennom håret mitt. Jeg var livredd for å bli mamma for mange grunner, og akkurat der og da begynte jeg å skjønne hvordan det føltes når en graviditet plutselig dukket opp uten noe forvarsel. Jeg og kjæresten bestemte oss for å dra til mamma og fortelle om hva som hadde skjedd. Tankene strømmet i en milliard av rettninger på dette tidspunktet, og jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne å nøste dem opp. 

Da vi kom hjem til mamma og satte oss ned i sofaen hennes, så sa kjæresten min disse ordene "Da jeg og Tommy satte i bilen i fergekøen på flostad i dag, fikk jeg melding fra Hanne at hun trodde at hun var gravid. Vi kjøpte tidligere i kveld en graviditetstest som da viste positiv" sa han. Jeg har aldri sett smilet til mamma ramle ut så raskt, og så stort før. Det var som om hele hun skinte av lykke! "Men.." fortsatte kjæresten min "Hun vet ikke om hun vil beholde enda.." - Smilet til mamma bare favnet bort så raskt. Akkurat da utløste klumpen i halsen seg, jeg ble på en måte utrolig lei meg da jeg så hvor såret mamma ble. Vi ble sittende å prate utover kvelden blandt annet om når mamma fikk meg, hvordan hennes første tanker var da hun ble gravid, og hvordan tiden etterpå fødselen var. "Det er helt opp til deg hva du vil gjøre. Men du skal vite at vi er her, vi støtter deg!" sa mamma. De samme ordene som kjæresten min hadde brukt tidligere på dagen. 

"Du sier du er helt sikker på å ta abort, men hva skjer om to - tre måneder når du angrer deg? Hadde jeg vært deg, hadde jeg brukt noen dager på å tenke gjennom dette, få ting på plass og føl på det som du nettopp har opplevd. Du trenger ikke bestemme deg verken nå, i morgen eller i overmorgen. Ta den tiden du trenger for å tenke gjennom det. Jeg har hørt at det er jenter som raskt løper til den konklusjonen om abort, og noen få uker eller måneder etterpå angrer de. " Sa mamma mens hun stirret inn i øynene mine. Jeg var så redd for å ta det feile valget. Det siste jeg ville var å angre. 

Jeg brukte nesten en hel uke på å tenke gjennom det vi nettopp hadde opplevd. Tenk om jeg kun fikk en sjangse på å oppleve dette? Tenk om jeg ville angre på abort, hva ville skje da? Tankene gnagde hardt og uforsiktig i hodet mitt. Jeg var mest redd for å mislykkes som mamma, gjøre så mye feil som bare det. Det ville jeg ikke. Jeg var redd for å bli dømt av andre, spesielt de som brukte å være vennene mine. De var ofte veldig dømmende ovenfor meg, og fortalte at jeg aldri kunne bli noe som helst. Da jeg og kjæresten flyttet fra Sandnessjøen, tok venninnen min kontakt med meg, gav mamma og kjæresten min skylden for å ha fått meg til å flytte utover igjen. Jeg sa til henne at jeg flyttet med kjæresten utover fordi vi hadde funnet en større plass å bo i, pluss at jeg ville være nærmere familien min. Hun synes det bare var absurd, at jeg som var tjue tre burde være så voksen at jeg ikke trengte familien så mye lengere. Nå er jeg rimelig glad for at jeg kom meg unna de, fordi jeg føler at de ikke var vennene mine i det hele tatt. Men i hvertfall så var jeg veldig redd for å bli dømt, jeg var redd for komplikasjoner, at ting skulle skje med meg eller babyen. At svangerskapet mitt ble dårlig og at jeg kom til å være dårlig hele tiden. Og ikke minst var jeg livredd for å føde. 

Nå, snart sju månader etter at vi har funnet ut at vi skulle bli foreldre, kan jeg fortelle at jeg angrer ikke ett sekund på å velge den lille forran alt annet. Vi venter ei lita prinsesse den 7. Juli i år, noe jeg gleder meg så utrolig masse til. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre tid på å bli mamma på, enn nå - og med kjæresten min selvfølgelig. Bedre mann skal man lete lenge etter, og ikke minst - snillere mann finner man troligvis ikke her i verden  Jeg kan fortelle at jenta vår er helt frisk, og er svært aktiv hver dag. Er så gøy å se når magen begynner å bule ut i hver eneste rettning. Den følelsen som renner gjennom meg er helt fantastisk. Den er ubeskrivelig. Hadde jeg valgt å tatt abort, så vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det nå. Trioligvis hadde jeg vært knust av sinne, anger og tristhet. Jeg har alltid ønsket meg en familie, og bedre hadde det vært om jeg var ung. Jeg kan ikke bli yngere enn det jeg er nå, så jeg synes at dette er den beste tiden for meg å bli gravid på. Pluss at jeg har hatt verdens fineste svangerskap uten noen komplikasjoner, svangerskapsforgiftning eller diabetes. Jeg har ikke hatt smerter eller bekkenløsning. Det er de siste ukene at ligamentsmertene har vært på sitt verste, men til tross for det vi venter oss i sommer, så er all smerte verdt det. All bekkenløsning, kynner og ligamentsmerte er absolutt verdt all smerte.

En anen ting er det at jeg er satt i båsen som heter Risikosvangerskap, så det er jo en risiko for at ting plutselig kan gå galt. Men ting har gått så fantastisk bra til nå, så hvorfor skulle det gå galt nå? Jeg håper at de siste ukene nå kommer til å bli fantastisk.  Babyrommet er snart ferdig innredet, mye klær er kjøpt inn, vognen hentes på Mo om to uker, og ny bil står klar for innkjøp. Vi så desverre oss nødt til å selge Speedy - vår Mercedes som vi har nå. Heldigvis så er det pappa som overtar han, og da blir de to våre nærmeste naboer  

#Gravid #følelser #reddsel #svangerskap #prinsesse #itsagirl #innkjøp #shopping #nybil #babygarderoben #gravidblogg #mammablogg #risikosvangerskap #blodprøver #ultralyd #ultrasound #3Dultralyd #sandnessjøen #fødsel #termin #gledermeg #uvirkelig #snartmamma #førstegangs #familie #familietid #babykos #graviditeten


Hva var det første dere tenkte når dere ble gravid?

12 kommentarer

Eilén Holt

25.04.2015 kl.19:48

Fint innlegg!
Eilén Holt: Takk for det! :-)

fulltidsmammaen

25.04.2015 kl.21:33

Kjempefint innlegg. Sikkert flere enn deg som har hatt samme følelsen når de har blitt uventet gravid. Lykke til med resten av svangerskapet. Blir antageligvis litt tyngre fremover, men det er så verd det :)

Katarina

25.04.2015 kl.21:35

Aw. Har vært i sjokk en gang jeg også men han jeg var i lag med tvinga meg til abort. Å jeg angrer den dag i dag er jo ikke så lenge siden siden det var i juli i fjord. Vel gratulerer å lykke til med alt 《3
fulltidsmammaen: Uansett om det blir tyngere, så vil alt være verdt sluttresultatet i Juli :-) Ja, det tror jeg at det er mange som har.. :)
Katarina: Huff :-( Hørtes ikke bra ut på noen måte.. Såklart vil jeg tro at den følelsen er der den dag i dag :-( Håper alt er bra med deg da, og at det ikke skjer flere ganger. Kan ikke tenke meg noe verre enn det :( <3

Lise

25.04.2015 kl.22:36

Husker godt som om det var i går, jeg satt på do. og det eneste som kom ut av meg var OI.OIDA. satt alene hjemme denne dagen her. Ringte fort min bedre halvdel som da satt på møte. hehe. men du kan lese om graviditeten på bloggen min :) Ønsker deg en riktig fin kveld videre. Kos deg masse med det du skal. *

Stikk gjerne innom bloggen min. :) blogger om hvordan det er og være mamma og ha ei lita jenta som er underbarneværnet, og følg kampen vår med og få jenta vår tilbake :)

Linni

26.04.2015 kl.03:15

Hadde akkurat samme opplevelse som deg, bare for noen dager siden.. Jeg begynte å hylgrine og fikk panikk. Kjæresten vil ta abort, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Blir vel så han får viljen sin på mandag.
Flott skrevet :) Jeg ble også ganske skremt når jeg fant ut at jeg var gravid :)

Jeg har forresten en konkurranse på bloggen min, der du kan vinne en pakke med navnesmokker :)

http://susanneekarlsen.blogg.no/1429727261_konkurranse__vinn_nav.html#newcomment
Susanne Karlsen: Tusen takk :-) Skal ta en tur innom nå :) Takk for tips.

Wakati

26.04.2015 kl.20:23

Så bra innlegg!

Min første tanke når jeg fikk positiv graviditetstest, var en blanding av stoor glede, men også mange bekymringer! Heldigvis får man ni på måneder på å forberede seg på at den lille kommer! Lykke til i tiden fremover!
Wakati: Sant :) Tusen takk for det, gleder meg så utrolig mass! :)

Skriv en ny kommentar

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

Hanne Jacobs - Gravid i Risikosvangerskap

23, Trondheim

Mitt navn er Hanne, jeg er ei tjuetre årig jente som har blitt gravid for første gang. Er kategorisert i Høyrisiko svangerskap, og blogger derfor hovedsakelig om dette dagelig på bloggen.

Sponsing/kontakt
hjacobs.kontakt@live.no

Kategorier

Arkiv

hits